Kvartlivskrisa.

Når jeg endelig er ferdig med noe, 

                                                                                               så er det noe nytt jeg må gjøre

når jeg til slutt har skjønt én ting,

                                                                                                er det andre greier som ikke gir mening

når jeg har lært meg det som ingen andre kan,

                                                                                                så har han andre lært seg noe mye fetere

da jeg kom til det stedet jeg hadde drømt om, 

                                                                                                 så måtte jeg fortsatt smile da jeg ikke følte for det

                                                                                                 og drite da jeg ikke hadde tid til det

Når skal jeg lære meg å stoppe litt opp?

                                                                                                                        Puste litt

Sette pris på det som allerede er?

Vil ikke se tilbake på tjueårene mine og tenke:

Jeg var bare opptatt av ting som skulle skje men som aldri skjedde

og hadde ikke engang tid til å gå på dass